|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Hjem :: Overvåking :: Eksisterende overvåking Landsomfattende grunnvannsnett Eksisterende overvåkingLandsomfattende mark- og grunnvannsnett Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) ble opprettet i 1977 som et samarbeid mellom NGU og NVE for å samle referansedata vedrørende grunnvannsforhold, herunder temperatur og grunnvannsstand (NVE data) og grunnvannskjemi (NGU data). LGN-områder er lagt til lokaliteter der grunnvannsforholdene er antatt å være upåvirket av menneskelig aktivitet og ikke direkte påvirket av overflatevann som elver og innsjøer. En felles NVE-NGU-rapport som oppsummerer 25 års drift av LGN finnes her. En samlet liste over LGN-publikasjoner finnes under litteratur.
Siden 1977 har LGN blitt utviklet gjennom å øke antall områder, bedre representasjonen av ulike typer akviferer, øke antall måleparametere og bedre kvaliteten av måledataene. Siden 2003 har utviklingen også omfattet oppgraderinger og utvidelser for å møte krav og behov i Vanndirektivet. Målinger av grunnvannsstanden i Norge ble iverksatt i forbindelse med vassdragsregulering. LGN har per i dag 65 områder der NVE måler grunnvannsstand og temperatur, og 52 områder der NGU overvåker grunnvannskjemi. Noen områder omfatter flere målestasjoner. Av de 52 områdene NGU prøvetar er 11 lokalisert i fjellakviferer og de øvrige i forskjellige typer løsmasseakviferer (hovedsakelig breelv- og elveavsetninger). NGU foretar målinger i en stasjon per område.
Tidsserienes lengde for målingene av grunnvannsstand varierer fra 61 år for den eldste hydrologiske stasjonen på Groset (ved Møsvatn) til noen få år for de nyeste stasjonene. I alt 47 LGN-stasjoner er automatisert med timebasert registrering av grunnvannsstand og vanntemperatur, hvorav 34 stasjoner har daglig automatisert overføring til NVE. I tillegg kommer 17 stasjoner der målingene tas manuelt en til fire ganger per måned. Lengden på tidsseriene for overvåking av grunnvannskjemi varierer fra 2 til 32 år. I alt 52 stasjoner overvåkes, hvorav 22 er kilder (oppkommer) og 1 er gravd brønn. Alle de 52 stasjonene prøvetas to ganger per år. Oppgraderinger i 2004 og 2005 omfattet utskiftning av jernrør med PEH-plastrør i løsmasseakviferene. Det er tatt i bruk flere naturlige kilder i fjell og løsmasser enn tidligere, og analyseprogrammet er siden 2006 utvidet med oppløst oksygen, ammonium og total organisk karbon (TOC).
observasjonsnett for markvann NVEs Hydrologisk avdeling har hovedansvaret for oppbygging og drifting av markvannsstasjonene og innsamling av markvannsdata. Nettet består i dag av 18 målestasjoner der markvannsparametrene, jordtemperatur, markfuktighet og teledyp overvåkes i dybdeintervallet 0,1 til 1,5 m under bakken. Målingene fjernoverføres og registreres automatisk hver time. Parametrene, prosedyrer og databehandling er detaljert beskrevet i NVE Rapport nr. 6/2002.
Jord- og vannovervÅking i landbruket JOVA-programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruksarealer. Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker, elver, drensvann, overflatevann og grunnvann. Samtidig registrerer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørsfeltene. Revidert NGU 10. februar 2011 |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
© 2006 NGU. Kontaktadresse: Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norge tlf: 73 90 40 00 fax: 73 92 16 20 e-post: grunnvann@ngu.no
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||