Hjem :: Grunnvann :: Grunnvann i Norge

Hvor finnes grunnvannet?
Mengder og ressurser
Akviferer
Grunnvannskvalitet
Rensing av grunnvann
Forurensningskilder og belastning
Hva vet vi om grunnvann i Norge?

Grunnvann i Norge

Hvor finnes grunnvannet?
Grunnvannet finnes i bakken under oss og fyller porer og sprekker i henholdsvis løsmasser og fjell. Mengde, kvalitet og hvor dypt det er til grunnvannet vil avhenge av klima og de geologiske forholdene.

Mengder og ressurser
Globalt sett utgjør grunnvannet 95 % av alt flytende ferskvann på jorden. Mesteparten av grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. Med unntak av akviferen på Gardermoen er de fleste akviferene i Norge små.

Mengden grunnvann vil være avhengig av klima og grunnforholdene. Klima bestemmer mengden tilgjengelig vann via nedbør og fordampning, mens grunnforholdene bestemmer om vannet trenger ned (infiltrerer) i bakken slik at grunnvannsmagasinet fylles. Infiltrasjonen og grunnvanns-strømningen er avhengig av jord- og bergmassenes permeabilitet (gjennomtrengelighet). Høy permeabilitet gir god infiltrasjon og grunnvannsstrømning.

Dersom fordampningen i et område er større enn nedbørsmengden vil det ikke skje noen nydannelse av grunnvann og grunnvannsspeilet vil ligge dypt under bakkens overflate. I Norge endrer grunnvannsnivået seg med årstiden. I tillegg er det avhengig av hvor i landet man befinner seg fordi klima ikke er likt i hele landet.

Som ressurs benyttes grunnvann stort sett i spredt bebyggelse der det ikke finnes noen brukbar overflatevannskilde eller avstanden til det kommunale vannforsyningsnettet er for stort.

Salt grunnvann har egenskaper som gjør det godt egnet til oppdrettsformål og blant annet flere steder i Troms fylke er det boret etter salt grunnvann.

Til toppen

Akviferer
Alt grunnvann stammer fra og fornyes av nedbøren. Mengden grunnvann vil derfor variere med nedbør- og avsmeltningsforholdene. Når grunnvann skal utnyttes til vannforsyning må en lokalisere en eller flere akviferer, det vil si geologiske formasjoner som inneholder utnyttbart grunnvann. En akvifer kan bestå av ett eller flere grunnvannsmagasin (adskilte hydrauliske enheter). Akviferer i løsmasser vil i Norge bestå av permeabel sand/grus og i fjell av områder med oppsprukket fjell. Vi skiller mellom lukkede akviferer, der de vannførende lagene er overlagret med tett(e) lag, og åpne akviferer. I lukkede akviferer vil vannet noen steder kunne stå under overtrykk der grunnvannsnivået ligger høyere enn akviferens tak. I slike tilfeller vil eventuelle borebrønner være artesiske. Det vil si at vannet renner av seg selv over brønnkanten. Er overtrykket stort nok vil vannet sprute ut av brønnen.

Høyeste havnivå (marin grense) i Norge under siste istid i blått og dagens havnivå i sort. Klikk på figuren for stor versjon.

Åpne akviferer uten overliggende tette lag er mest alminnelig i Norge. Akviferer kan være selvmatende der nydannelsen av vann skjer gjennom direkte infiltrasjon av nedbør, eller av infiltrasjonstypen der nydanning skjer gjennom infiltrasjon fra nærliggende vassdrag. De fleste større grunnvannsverk i Norge pumper vann fra rørbrønner i elve- eller breelvavsetninger av sand og grus i tilknytning til et vassdrag

I Norge har vi flere dype daler som er fylt med løsmasser. Under og etter siste istid var flere av disse dalene fjordarmer og finkornede sedimenter (marine leirer) ble avsatt. Disse leirene danner i dag et tilnærmet tett lag hvor det ikke er mulig å ta ut grunnvann, men enkelte steder kan man under leira, finne mer grovkornede sedimenter som danner lukkede, godt beskyttede akviferer. Figuren viser et kart over hvor havnivået under siste istid befant seg. Det høyeste nivået kalles "marin grense" og strakte seg enkelte steder opp til 220 m over dagens havnivå.

Til toppen

Grunnvannskvalitet
I tiden det tar fra nedbør og overflatevann infiltrerer grunnen og til det når grunnvannspeilet gjennomgår vannet oftest en omfattende rensing og en endring i kjemisk sammensetning. Grunnvannet er derfor fra naturens side godt beskyttet mot nedtrenging av sykdomsfremkallende bakterier, virus og øvrige mikroorganismer fra overflaten. Grunnvannskvaliteten vil gjerne påvirkes av de løsmasser og bergarter det kommer i kontakt med gjennom ulike kjemiske prosesser som f.eks. mineraloppløsing, kjemisk nedbrytning, adsorpsjon og ionebytte. Grunnvann har derfor vanligvis en annen sammensetning av oppløste bestanddeler enn overflatevann. Kvalitetskrav til norsk drikkevann er hjemlet i norsk lov og står beskrevet i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).

Generelt sett inneholder grunnvann hentet fra løsmasser mindre oppløste bestanddeler enn grunnvann pumpet ut fra en brønn i fjell. Dette kan forklares med at berggrunnen inneholder flere mineraler som lar seg løse i vann. I tillegg kan grunnvann i fjell ha en lengre oppholdstid i bakken enn grunnvann i løsmasser. For mer detaljert opplysninger se kapittelet om "Vannkvalitet".

Normalt har grunnvann i Norge relativt lite organisk stoff, men har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og pH enn overflatevann. I tillegg har grunnvann gjerne en stabil temperatur og kvalitet gjennom året. Likevel er bruk av grunnvann til vannforsyning ikke uten problemer. For høyt innhold av radon, fluorid, jern og mangan er et problem i mange fjellbrønner, mens i løsmassebrønner er lav pH-verdi, lav alkalitet og for høyt jern- og manganinnhold de vanligste kvalitetsproblemene. Forhøyet innhold av nitrogenforbindelser finnes sjelden i norsk grunnvann. Ulike kvalitetsproblemer er nærmere omtalt i GiN-veileder nr. 12 fra NGU og Vannforsyningens ABC kapittel B fra Folkehelseinstituttet. I alle type brønner kan kapasitetssvingninger grunnet kjemiske utfellinger og gjentettinger i brønnen og/eller klimatiske variasjoner skape problemer.

Der marine leirer ligger i kontakt med grunnvannsmagasin kan det skje en utlekking av salter til grunnvannet og det kan inneholde høye verdier av klorid, sulfat, mangan og natrium. Under marin grense kan det også finnes lommer av gammelt sjøvann som kan påvirke grunnvanns-kvaliteten. Langs kysten kan det også være et problem med inntrenging av saltvann i borebrønner.

Rensing av grunnvann
Fordi grunnvannet inneholder lite organisk stoff og som regel har en stabil temperatur og kvalitet gjennom året, krever det jevnt over mindre og enklere vannbehandling enn overflatevann for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet. De mest anvendte vannbehandlingsmetodene som benyttes i Norge omtales i Vannforsyningens ABC kapittel D fra Folkehelseinstituttet og GiN-veileder nr. 12 fra NGU.

Til toppen

Forurensningskilder og belastning
Ikke bare de naturgitte forholdene i form av bergartenes og løsmassenes sammensetning vil kunne påvirke vannkvaliteten. Arealbruken (aktiviteten) som foregår oppå eller under jordoverflaten er også viktig og kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.

Grunnvannet er godt beskyttet fra naturens side, men nettopp derfor og fordi det er en skjult ressurs, er det lett å glemme at det, på lik linje med overflatevann, må beskyttes mot forurensninger. De viktigste forurensningskildene er landbruksaktivitet, bebyggelse, industri, trafikk og avfallsdeponier. Alle disse kategoriene produserer, lagrer og slipper ut stoffer som er uønsket i grunnvannet. Ved mangelfull håndtering vil de kunne tilflyte grunnvannet gjennom stedsspesifikke eller diffuse utslipp. Eksempler på særlig alvorlige forurensende stoffer i grunnvann er mineralolje, kloakk, sprøytemidler, kunstgjødselstoffer og industrikjemikalier.

Andre aktiviteter som belaster grunnvannsmagasinet er uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon. Det er viktig å være klar over at også disse aktivitetene utgjør potensielle forurensningskilder som kan påvirke både den kjemiske og den mikrobiologiske vannkvaliteten.

På grunn av relativt sen utskifting av grunnvannet i en akvifer kan grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år.

Hva vet vi om grunnvann i Norge?
Hos NGU og nasjonale/lokale konsulentselskaper finnes det en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter. Oppdragsgivere er bl.a. kommuner og private utbyggere/
vannverkseiere. Noen regionale og nasjonale prosjekter tilknyttet NGU siden 1970 er listet nedenfor.

Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN)
Siden 1977 har representative grunnvannsforekomster, som ikke er berørt av menneskelig påvirkning, vært overvåket gjennom det Landsomfattende mark- og grunnvannsnettet (LGN). Dette er et NGU-prosjekt i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Blåserien
På 70-tallet ble det ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeidet grunnvannsressurskart i målestokk 1:250 000. Fra 1975 til 1987 ble det foretatt en mer detaljert kartlegging, temakart "Grunnvann i løsavsetninger" (rapportoversikt - arkfane "Blåserien"), for enkelte kartblad i serien M711 (målestokk 1:50 000). Serien inneholder generell informasjon om grunnvann i løsmasser og fjell samt en beskrivelse av det enkelte vannressurskart med geologiske hovedtrekk, hydrogeologiske vurderinger, resultater av undersøkelser foretatt innenfor kartbladet og en oversikt over litteratur og rapporter som inngår i grunnlagsmaterialet for kartet.

Opplandsprosjektet og Finnmarksprogrammet
I perioden 1986-1993 ble Opplandsprosjektet gjennomført ved NGU for å utvikle en ny metode for systematisk kartlegging av grunnvannsressurser i Norge. Her ble grunnvannsressurser i samtlige kommuner i Oppland undersøkt på grunnlag av befaring og undersøkelsesboringer (rapportoversikt - arkfane "Oppland"). Kartgrunnlag var topografiske kart i serien M711 i målestokk 1:50.000.

I Finnmark er det i 1986-1990 gjort tilsvarende undersøkelser som i Oppland, men i et litt mindre omfang (rapportoversikt - arkfane "Finnmark").

Grunnvann i Norge (GiN)
GiN er et landsomfattende program som ble gjennomført ved NGU fra 1989-1995. Programmet bestod av to deler; GiN I og GiN II. Målsettingen var å fremme en helhetlig forvaltning og mer bruk og bedre beskyttelse av grunnvann. Delmål var å oppnå et godt opplysningsnivå hos kommune og allmennhet, bedre kunnskaper hos kommunene om egne grunnvannsmuligheter og bedre service blant annet fra sentrale institusjoner.

Ut fra behov og prioritering ble det under GiN I gjennomført et betydelig omfang grunnvannsundersøkelser med sikte på kommunal vannforsyning. Digitale kart viser undersøkelsesområder og rapporter (arkfane "GiN") er utarbeidet pr. kommune/fylke. I tillegg ble det utarbeidet i samarbeid med andre, informasjons og veiledningsmateriell som ble samlet i 13 GiN-veiledere. Emner som er omtalt er blant annet grunnvann i fjell og løsmasser, grunnvannsanlegg og grunnvannskvalitet. GiN I ble avsluttet i 1992.

Under GiN II ble det utført oppfølgende grunnvannsundersøkelser på bakgrunn av GiN I og prosjektet ble kjørt delvis parallelt med GiN I. GiN II ble avsluttet i 1995 da Program for vannforsyning (PROVA) ble startet.

Til toppen

Program for vannforsyning (PROVA)
PROVA ble startet 1. januar 1995 for å bedre vannkvaliteten ved norske vannverk. Et av hovedmålene ved PROVA har vært å øke bruken av grunnvann. I regi av NGU, med bevilgninger fra PROVA, er det derfor utført en rekke grunnvannsundersøkelser i tilknytning til norske vannverk (Rapportoversikt finnes her. Se arkfane PROVA). I tillegg har programmet inkludert informasjon, veiledning og penger til drikkevannsforskning.

Brønndatabasen
Den nasjonale brønndatabasen ved NGU inneholder detaljerte opplysninger om grunnvanns- og energibrønner i fjell og løsmasser. Databasen inneholder i tillegg informasjon fra ca. 50 målestasjoner i det landsomfattende mark- og grunnvannsnettet (LGN) og firmaopplysninger fra norske brønnboringsfirma. Brønndatabasen er fra juni 2005 integrert i GRANADA.

Informasjon om boringene er levert NGU i henhold til oppgaveplikten som er hjemlet i §46 i Vannressursloven. Alle boringer som iverksettes med tanke på utnyttelse/undersøkelse av grunnvann til bl.a. drikkevanns- og industriformål, jordbruksvanning, alle typer energiboringer, forurensningsundersøkelser og forsknings- og undersvisningsformål er oppgavepliktige

GRANADA (GrunnvAnn Nasjonal Database)
Dette er en nasjonal database om grunnvann utarbeidet ved NGU. Databasen er en helhetsløsning for et bredt kundespektrum (forvaltning, næringsliv, forskning, publikum) for kunnskap og data om Norges grunnvannsressurser. Den er tilrettelagt spesielt for grunnvannsforvaltning i henhold til EUs vanndirektiv med informasjon om alle grunnvannsforekomster.

GRANADA gir informasjon om brønner, grunnvannsressurser og -kvalitet. Mer enn 45.000 brønner er delt inn etter brukstema energi, vannforsyning og undersøkelse. Den tidligere Brønndatabasen er nå integrert i GRANADA.

Grunnvannskjemi i Norge
Prosjektet "Grunnvannskjemi i Norge" i Norge ble igangsatt i 2004. Målet var å få en representativ oversikt over regionale mønstre i grunnvannskjemien i Norge. Prosjektet er også knyttet opp mot EUs Vanndirektiv der det er krav om kartlegging og overvåkning av grunnvannskvalitet. Vannprøver fra vannverk som benytter grunnvann i fjell og løsmasser danner hovedgrunnlaget for innsamling av data.

Tidligere studier, utført av NGU og andre, av den geokjemiske sammensetningen av grunnvann i Norge er blant annet gjort av Englund & Myrstad (1980), Bjorvatn et al. (1992, 1994), Hongve et al. (1994), Banks et al. (1995a, 1995b), Reimann et al. (1996), Morland (1997), Morland et al. (1997) og Frengstad (2002). Trykk her for fullstendige referanser.

Studie av mikrobiologisk kvalitet av drikkevann fra norske vannverk basert på grunnvann i fjell er gjort av Gaut, S. (2005).

Til toppen

Revidert NGU 15. desember 2011