Hjem :: Grunnvann

Grunnvann

Vannets kretsløp

Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.

Vann fordamper (evaporasjon) i hovedsak fra verdenshavene, men også fra bakken og fra overflate­vanns­kilder som elver og vann. I tillegg foregår det en fordunstning (transpirasjon) fra vekster på land via løvverket. Samlet fordampning kalles evapotranspirasjon. Vanndamp kondenseres i atmosfæren og det dannes skyer som blant annet føres inn over land. Nedbør fra skyene treffer bakken og føres vekk enten som overflateavrenning, fordampning eller det infiltreres i bakken. Noe nedbør har også en mellomlagring som is eller snø. Overflateavrenningen føres via bekker og elver ut i havet, mens vannet som infiltreres i bakken tas opp av planterøtter eller blir lagret som grunnvann. Noe grunnvann vil relativt raskt strømme ut på overflaten igjen via kilder/oppkommer eller ut i elver og innsjøer, mens en del vil forbli under bakken på sin vei mot havet.

Fordeling av vann pÅ jorden

Fordeling av saltvann og ferskvann på jorda

I følge USGS (Amerikas geologiske undersøkelse) er i underkant av 69 % av alt ferskvann i tillegg bundet opp i form av isbreer.

På verdensbasis utgjør grunnvann 95 % av alt tilgjengelig ferskvann. I flere land er dermed grunnvann den viktigste drikkevannskilden.

I Norge utgjør grunnvann kun ca 6.5 % (25 milliarder m 3) av alt tilgjengelig ferskvann. Resten er overflatevann. Klikk på figuren for stor versjon.	Grunnvannsundersøkelse i løsmasser. Foto: Ø. Jæger, NGU

Til toppen