Hjem :: Bore en brønn :: Ferdig brønn

Registrering av brønnen
Dokumentasjon av brønn- og vannkvalitet
Vannmengde og kvalitet
Beskyttelse av vannkilden og brønnen

Når brønnen er ferdig boret

Registrering av brønnen
Alle borede brønner brukt til drikkevann eller energi, skal i henhold til § 46 i Vannressursloven meldes inn til den nasjonale brønndatabasen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

NGU har i samarbeid med Maskinentreprenørenes forening (MEF) og Norsk brønnborerforening (NBF) utarbeidet et standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut. Ferdig utfylt skjema skal sendes NGU. Dette er både brønnborers og brønneiers ansvar.

Ytterligere dokumentasjon av brønnutformingen kan skaffes ved å foreta en videoinspeksjon av brønnen. Mange borefirma kan i dag tilby dette. Videoinspeksjon er ikke nødvendig med mindre det er mistanke om at noe er galt. Det kan være lurt for å sikre en mest mulig riktig plassering av innvendig foring dersom dette skal monteres i brønnen. Les mer om brønnkvalitet her.

For borebrønner som brukes til virksomheter som gjør den godkjenningspliktig, skal grunnvannet tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. I slike tilfeller er det nødvendig å benytte et laboratorium som er akkreditert (godkjent) for de analysemetodene som er spesifisert i drikkevannsforskriften. Også enkelthusholdninger bør få vannet sitt analysert fordi konsentrasjonen (mengden) av én eller flere stoffer kan være høyere enn anbefalt. Ofte stilte spørsmål om vannprøvetaking og analyser finnes under "Vanlige spørsmål".

Vannmengde og kvalitet
For løsmassebrønner vil forundersøkelsene fortelle hvilken vannkvalitet og vannmengde som kan forventes, men dette er ikke tilfelle for borebrønner i fjell da det ikke er mulig å foreta forundersøkelser. Hva kan man så gjøre om vannkvaliteten er dårlig eller vannmengden for liten?

Vannmengde
Er vannmengden i en fjellbrønn for liten kan man foreta hydraulisk trykking eventuelt sprengning i brønnen. Dette vil i de fleste tilfeller føre til at eksisterende sprekker utvider seg både i lengde og bredde og nye sprekker kan bli åpnet. Målet er å få tilgang til sprekker med mer vann slik at brønnens kapasitet økes.

Sprengning foregår ved hjelp av dynamitt og det er en fare for at deler av brønnen kan rase sammen. Boreriggen må flyttes et godt stykke unna brønnen når sprengning utføres. Etter sprengningen må riggen kjøres tilbake igjen for å renske opp hele brønnen ved hjelp av borekronen. Dette gjøres for å forsikre seg om at brønnen er åpen og at eventuelle materialer fra selve sprengningen renskes bort. Dette utføres ved hjelp av trykkluft og vann.    

Det er i dag sjelden at en brønn sprenges. I stedet benytter man hydraulisk trykking om man kan komme frem med trykkebilen. Ved denne metoden presser man vann ned i borehullet under høyt trykk og vanntrykket utvider eksisterende sprekker eller åpner nye. For å oppnå høyt nok trykk benyttes en gummipakning (packer). Det er viktig at denne plasseres minimum 30 m ned i borehullet. Hvis ikke, kan man risikere at sprekker åpner seg opp mot fjelloverflaten (bakkenivå) og dermed kan overflatevann eller dårlig renset vann trenge inn i brønnen. Sannsynligheten for å oppnå god effekt av trykking er størst i brønner som gir lite vann (se figur her).

Til toppen

Montering av et innvendig foringsrør i plast (rødt) for å stenge ute overflatenært grunnvann. Ill: Frank Sivertsvik, NGU. Klikk på figuren for stor versjon.

Vannkvalitet
Vannkvaliteten bestemmes av innholdet av mikroorganismer og kjemiske stoffer.

Mikrobiologisk forurensning samt farge og turbiditet kan skyldes forhold rundt selve brønnen og her kan det være enkle forholdsregler eller utbedringer som kan gjøres. Sørg for god brønnutformingen og at overflatevann ledes vekk fra brønnen. Inngjerding vil holde dyr og mennesker vekk fra selve brønnen.

Inspeksjon av brønnen med et kamera (alternativt et detaljert brønnskjema) vil kunne avsløre om vann renner inn i brønnen nærmere overflaten enn 10-15 m. Dette vannet kan ha kort oppholdstid i bakken og nærmest være overflatevann som trekker med seg grumset vann rikt på mikroorganismer. Montering av et innvendig plastrør med en gummipakning i bunnen vil stenge for dette vannet (se figur). Ved montering er det viktig at brønnveggen er glattest mulig slik at gummipakningen tetter ordentlig. Videoinspeksjon vil være nyttig for å finne en gunstig plassering.

Dersom tiltakene ikke hjelper vil det være nødvendig å montere et UV- eller kloranlegg for å bli kvitt eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer i drikkevannet.

Dersom den dårlige vannkvaliteten skyldes vannkjemien, for eksempel fluor, jern eller radon, er det nødvendig å rense grunnvannet. Hva som må gjøres er avhengig av problemet. For radon vil det eksempelvis være nok å lufte vannet godt før det brukes. De mest anvendte vannbehandlingsmetodene som benyttes i Norge omtales i Vannforsyningens ABC kapittel D fra Folkehelseinstituttet og GiN-veileder nr. 12 fra NGU.

Beskyttelse av vannkilden og brønnen
Fordi det foregår en relativt langsom utskifting av grunnvannet i en akvifer kan grunnvann som utsettes for omfattende forurensning forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år. Det er derfor viktig å beskytte vannkilden.

Vannkilder tilknyttet vannverk skal være beskyttet mot forurensning jfr. Drikkevannsforskriften. Vannet skal være beskyttet med to uavhengige hygieniske barrierer. For grunnvann i gode akviferer praktiseres dette normalt ved at den naturlige beskyttelsen betraktes som én barriere. Beskyttelse (klausulering) av influensområdet til grunnvannsbrønnen(e) mot forurensende aktiviteter ses som barriere nr 2 supplert med desinfeksjonsapparatur i reserve. For mindre gode akviferer, økes kravet til vannbehandling for å oppfylle kravet til hygienebarrierene.

Beskyttelsen gjennomføres ved en soneinndeling (områdeinndeling) av influensområdet for grunnvannsuttaket basert på hydrogeologiske undersøkelser. For grunnvannsuttak i løsmasser benyttes vanligvis 4 beskyttelsessoner, for fjell 2 eller 3 soner, med innføring av strengere restriksjoner på arealbruken jo nærmere grunnvannsuttaket sonen ligger.

Størrelsen på sonene vil være avhengig av de geologiske forholdene rundt brønnen. Særlig viktig er tykkelsen av umettet sone og dyp til fjell for henholdsvis brønner i løsmasser og fjell. Tekniske tiltak kan også inkluderes som del av beskyttelsen. Beskyttelsesbestemmelsene må være varige og forpliktende og håndheves av vannverkseier. Beskyttelse av drikkevannskilder er grundig beskrevet i GiN-veileder nr. 7 og Vannforsyningens ABC.

I tillegg til å beskytte vannkilden er det viktig at brønnhodet er godt beskyttet. Hvis ikke, kan overflatevann lett renne inn i brønnen og forurense vannet selv om grunnvannskilden er godt beskyttet. Det er viktig at toppen av brønnen stikker opp over bakkenivå (ca 0,5 m) og at den er beskyttet med et overbygg, helst med et brønnhus. Dette er nærmere omtalt under brønnutforming.

Registrering av brønnen
Alle borede drikkevannsbrønner skal i henhold til § 46 i Vannressursloven meldes inn til den nasjonale brønndatabasen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

NGU har i samarbeid med Maskinentreprenørenes forening (MEF) og Norsk brønnborerforening (NBF) utarbeidet et standard brønnskjema som alle brønnboringsfirma er pliktige til å fylle ut. Ferdig utfylt skjema skal sendes NGU. Dette er både brønnborers og brønneiers ansvar.

Til toppen

Revidert NGU 14.01.2009